hits

Blogg

Stemningsrapport fra Lofoten: De helsikes turistene!

Jeg sitter p terrassen i et hus i Lofoten og skuer utover havet. Stillhet, en og annen bt. Ser hurtigruta legge til i Stamsund. Pur idyll. Men jeg vet at det ogs er at annet bilde. I Svolvr og Leknes hvor det knapt er parkeringsplasser oppdrive, p strendene hvor det flyter av sppel og hvor telt og bobiler fyller opp alt av friomrder.

Vilt, vakkert - og forsplet

En million turister strmmer til Lofoten i r. Det bor 25 000 mennesker i yriket, fordelt p seks kommuner. I flge flere oppslag blant annet i NRK og Lofotposten, har vi ftt detaljrik innfring i turismens avfring, bokstavelig talt. Lokalbefolkningen fortviler over villparkering, villcamping og, ja unnskyld uttrykket -  villdriting. I flge Lofotposten mener Innovasjon Norge at vi er utsatt for "people pollution", Lofoten str i fare for bli frasttende ogs for turistene selv. Dersom vi ikke legger bedre til rette kan eventyret snart vre over.  Det er bred enighet i regionen om at manglende infrastruktur er hovedutfordringen. Manglende avfallshndtering og toaletter er gjengangeren.

Not in my back yard

"De jvla turistene," er et utbrudd som titt og ofte hres i lokalmiljene. Vi vil at de skal komme hit, men la meg slippe ha dem innp meg. Dette til tross for at vi gjennom storstilte kampanjer som viser fram vakre Lofoten, har sendt invitasjon til hele verden. Og gjestene kommer! 

La turistene betale (enda mer)?

I likhet med fiskeriene er turisme blitt en industri som Lofoten profiterer p. Mange enkeltaktrer, alt fra rorbuanlegg til event-byrer vet hste av dette. Men infrastrukturen i bunnen rr de ikke over. Det blir litt som nr private boligutbyggere fr bygge ut store boligomrder, mens kommunen glemmer at det m veier, barnehager og skoler til for at folks skal trives og for at mangel p det samme ikke skal fre med seg massive sosiale problemer. 

Turistskatt, alts at turistene betaler en avgift for vre i Lofoten, vil gi bedre infrastruktur, hevdes det fra mange hold lokalt. Skulle bare mangle - det er jo de som er problemet! Men er ikke det som kreve at kunden m betale for komme inn i butikken for f lov til handle? 

Se stort p det!

I Lofoten ser det ut til at effekten av manglende investeringer n skyller innover de hvite strendene. Her ser det ut til vre seks kommuner, og ganske sikkert ogs en fylkeskommune og et statlig niv som helt har "glemt"  bygge infrastruktur. 

Hver av de seks kommunene har en forklaring: Den er for liten og har ikke rd til bre kostnadene, som de ikke selv kan vre sikker p f igjen for. Enda verre er det at nabokommunen kan nyte fordel av det. Snn er det i et lite yrike hvor de to smbyene Leknes og Svolvr bruker energi p krangle om tittelen "Lofotens hovedstad." 

Hva med en smule ledelse og samarbeid, Lofoten?

"Vi er for f til hndtere dette," sier de 25.000 innbyggerne. S er det jo heller ikke hver enkelt innbygger sin oppgave bygge industri. Det er heller ikke en oppgave alene for hver enkelt av de seks kommunene. Merkevaren Lofoten og turistene er en ressurs som m ledes og forvaltes langsiktig og klokt. Hva med samarbeide p tvers av kommunegrensene, i samarbeid med nringslivsaktrer og investorer? Man kan nemlig se turismen p to mter: som kostnad og en ulempe eller som investering for fremtidig avkastning. For hele Lofoten.



Alle fotos: Anders Botnmark

Hvem er egentlig "de eldre"?

Anlov Mathiesen skriver i Dagsavisen om eldre sin plass i samfunnet. Han beretter om overmedisinerte eldre mennesker som er stuet bort og som utsettes for mangelfull omsorg. Et viktig tema som fortjener oppmerksomhet.

Men s konkluderer Mathiesen med at vi sjelden ser eldre mennesker i bybildet, at de er stuet bort og at de lever i et skyggesamfunn. Ta deg en tur p Majorstua en tirsdags formiddag og fortell meg: Ser du virkelig ikke de eldre i bybildet?

Nr nyansene mangler, blir bildet diffust

Vi fr stadig flere eldre som lever lenge. 110-ringene er et faktum. De er gamle, de! De er faktisk eldst. Er det dem vi snakker om som de eldre? Eller er det min mor p 73, min morfar p 97 - eller er det kanskje meg som nylig fylte 50?

For begrunne sin pstand om marginaliserte eldre, tar Mathiesen i bruk alle ordene i ordboka. Gammel, eldre, eldst. Og seniorer. Han sauser alt sammen i en stor gryte og retten som serveres er alle eldre som pleietrengende, ekskluderte og deprimerte. Han bruker utstting fra arbeidslivet som ett eksempel. Hvem er det han snakker om da? De eldre som er stuet bort, de gamle som er syke, eller er det oss som er 50+ han snakker om? I s fall skal jeg ha meg frabedt bli tatt i forsvar p denne mten. Det er snarere en massiv bekreftelse av stereotypier og alle eldre som utilstrekkelige. Jeg er ikke utsttt, men jeg har omstilt meg flere ganger i lpet av yrkeslivet mitt. Og jeg er ikke ferdig. Mye skal lres og jeg m vre villig til ta andre oppgaver enn de jeg har i dag. Jeg m vre villig til la meg lede av folk som er yngre enn meg - kanskje er det jeg som trenger en ung mentor?

Borte i bybildet?

Min mor er ikke stuet bort. Hun reiser, trener, synger. Hun er flyktning-guide og tillitsvalgt i sanitetsforeningen. Hun kjrer naboungene p treningsleir fordi foreldrene ikke har bil. Hun stiller opp for meg, for mine barn og mine barnebarn. Hun omgir seg med andre eldre som ogs lever livet. Vi ser dem hver dag i bybildet. S langt fra stuet bort som det gr an komme.

Faren hennes p 97 gr til byen hver dag. Han handler, gr p kafe og leser aviser p smart-telefonen sin. Til felles har vi tre at vi er i slekt. Og at vi alle blir omtalt som seniorer. For grensen for 'senior' ser etter et raskt sk p nettet faktisk ut til g ved 50.

Jeg forstr Mathiesens intensjon. Han vil fremme mangfold og alle eldres posisjon i samfunnet. Den beste mten gjre det p, er nyansere bildet og bestemme seg for om hva man snakker om. For han ppeker ogs ar i dette mangfoldet finnes det mange ressurssterke mennesker. Det skulle bare mangle nr vi snakker om et aldersspenn fra 50 til 110 r. Ingen generasjoner i Norge har for eksempel vrt rikere enn dagens 60-70-ringer.

Stereotypier blir selvoppfyllende profetier

Alderen vr er strengt tatt bare et uttrykk for hvilket r vi ble fdt. For vrig er ikke alder et s presist ml p behov og forutsetninger som mange ser ut til tro. Aldringsprosessen varierer fra person til person - det finnes gubber og kjerringer i alle aldre og av begge kjnn. Ved sause alt sammen, risikerer vi etablere politikk og tiltak som ikke treffer for bredt og som derfor blir undvendig dyre. Det er ikke synd p en 70-ring som har pensjon og lever et aktivt liv! Mangfoldet er stort, forutsetningene og behovene ulike, og mangfoldet er stort. Vi snakker om tre generasjoner! Da er det nettopp det vi m dyrke og gi rom for, enten vi er opptatt av min plass i arbeidslivet eller min morfar nr han en dag trenger en sykehjemsplass.

For unng at stereotypiene blir selvoppfyllende profetier, m vi skille mellom skitt og kanel i begrepsbruken om mennesker mellom 50 og 110. Vi m forst at alder er et upresist ml p behov og forutsetninger. Vi som er eldre m aktivt motarbeide mytene om oss selv ved delta med de forutsetningene vi har. De av oss som trenger hjelp m f det nr vi trenger det, uansett alder.

#senior #eldre #gammel #seniorpolitikk

Oslo-skolene hyrer inn vektere fordi det er for mange voldelige elever. Det er et tegn p at skolene selv ikke klarer jobben.

Det psykososiale miljet i skolen er med jevne mellomrom gjenstand for skelys, og n er vektere blitt en lsning for hindre elever i utagere mot lrere og medelever. http://www.dagsavisen.no/innenriks/slik-brukes-vektere-i-osloskolen-1.974383.

Alle har krav p et trygt arbeidsmilj - ogs lrere. Men nr vektere skal vre sikkerhetsbarrieren mellom lrer og elever, har vi begynt i feil ende. Da befinner vi oss p toppen av et isfjell av feilsltte eller manglende tiltak. Er det ikke en fallitterklring nr vi snakker om barn helt ned i seksrs-alder?

Sammensatte utfordringer krever sammensatte tiltak

Unger med ulike forutsetninger for lring og tilpasning innebrer selvflgelig at unsket atferd kan oppst. Under overflaten av unsket atferd ligger kanskje en funksjonshemming, sprkvansker, vanskelige forhold hjemme, manglende kulturforstelse eller andre faktorer. Det finnes ikke ett enkelt tiltak som avhjelper alle disse ulike utfordringene. Men starte tidlig med avdekke ulike behov, er en god strategi for forebygge voldsepisoder p skolen.

Er tidlig innsats blitt en floskel?

Tidlig innsats er blitt politikerne svar p det meste hva gjelder barn, oppvekst og skole. Og de har helt rett. ta tidlig tak i ting som kan vokse seg stort og vanskelig, har positiv effekt. Tilsvarende har vente-og-se som strategi stor sannsynlighet for mislykkes. Men tidlig innsats er visst lettere for politikerne snakke om enn for skoleledere gjennomfre. I dag gr ca. 10 000 elever ut av ungdomsskolen uten kunne lese og regne godt nok. Det meste av den spesialundervisningen som gis, kommer sent i skolelpet. I beste fall har vi gjre med altfor sen tidlig innsats.

Lringsinstitusjoner m ogs lre

I HMS-sammenheng snakker vi om skadepyramiden: Under hver alvorlig hendelse befinner det seg hundrevis av mindre alvorlige hendelser.

Det vi kanskje kommer til finne nr vi leter i bakenforliggende forhold etter at en elev har angrepet en lrer eller en medelev, er for eksempel dette:

Et barn som av ulike grunner har begynt sent i barnehagen og som ikke henger med sprklig. Som strever med kommunisere med andre barn, som snart blir den ingen vil leke med. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kobles inn og foresatte, barnehage og spesialpedagoger diskuterer tiltak. Tiltakene begynner virke og barnet mestrer etter hvert hverdagen. S kommer skolestart. Skolen har ftt tilsendt rapporter fra PPT, kanskje har skolen og barnehagen hatt et overfringsmte. Men nr skolen starter i august er det en annen lrer som skal ha eleven og informasjonen forsvinner i overgangen. Et barn er "lost in translation".

 



 

Nok en gang er barnet et problem. Kommunikasjonsvanskene gjenoppstr og n slr hun nr hun ikke klarer uttrykke hva hun tenker og fler. Det blir en kronglete hst, men etter jul er tiltakene igjen p plass. Smtt om senn gr det seg til og snart er ei ung jente klar for ungdomskolen. Overgangen mellom skolene er diffus, informasjonen og tiltakene stopper opp og jentungen rykker tilbake til start. Ressursene er knappere her. To-lrer ordningen er borte. Det er 30 elever og n lrer. Hun som trenger direkte kommunikasjon og blikk-kontakt er blitt elefanten i rommet. Det blir november fr lreren fr om beskjed om enkeltvedtaket som sier at jenta skal ha individuell opplringsplan. Da forstr han omsider atferden hennes bedre, men det er vanskelig hente henne inn. Han ber ledelsen om hjelp, men blir overhrt. Ressursene strekker ikke til, blir han fortalt. Og en dag smeller det.

Vektere som arbeidsmiljtiltak er som tine isfjell med hrfner

Hva er forklaringen nr lrere eller elever sier ifra ? og ingenting skjer? Str vi overfor resultatet av manglende ressurser? Penger, kompetanse eller rett og slett drlig ledelse? Kan det handle om ledere som ikke flger opp og lrere som slutter melde avvik fordi de vet at det ikke nytter, eller fordi det kan oppfattes som et nederlag ikke mestere elevene sine? Svaret er ja p alle sprsmlene. Og da vet vi at skolen svikter i vre en lrende organisasjon som retter opp feil og mangler. Det vi fr, er lringsinstitusjoner som skyver det vanskelige under teppet. Her ventes med gjre noe til noe alvorlig har skjedd. Isfjellet str der som fr, men vi later som om vi ikke ser det. Det er i slike organisasjoner det settes inn vektere.

Dyrt og billig eller dyrt og drlig?

Et annet forlp enn det vi her har sett over, kan vre flgende. Barnehagen og skolen samarbeider tett om overgangen. All informasjon er tilgjengelig og ansvaret er tydelig plassert hos den som skal ta imot eleven. P skolen samarbeider lrerne med hverandre og tverrfaglig med andre profesjoner, som spesialpedagoger, vernepleiere eller psykologer. Lederne tar lrerne p alvor og informasjon utveksles p tidligst mulig tidspunkt. Lrere som trenger hjelp og veiledning fr det. Alle ledd ligger i forkant og er forberedt. Her vet de at forberedelse er forebygging.

Jo lenger ned under overflaten vi setter inn tiltak, jo bedre. Bedre for lreren som er p jobb og bedre for eleven som fr hjelp i sin tilpasning. Vektere kan aldri vre en del av en forebyggende strategi.

Mlrettet tidlig innsats krever ressurser. Det koster  avdekke risiko, og rette opp mangler og feil. skape gangs mennesker av barn blir aldri billig. Men det lnner seg. Nr alternativet er vente og se til det gr galt, kan det ende i en svindyr katastrofe.

Rollemodellen som snublet i egne bein

"Vi m omstille og trenger nye kompetanse."
Derfor skal en av de strste rollemodellene i norsk arbeidsliv tilby alle over 60 en raus sluttpakke. Slik har man satt en grense for kompetanse: den er utdatert nr personen som brer den har fylt 60. Norges strste arbeidsgiverorganisasjon gr p denne mten i bresjen for utstting og gjr lite for sikre viderefasing av kompetanse og ressurser.
 
Hvem kan vel si nei til et godt tilbud?
Nr sluttpakken tilbys alle over en gitt alder er signalet ikke til misforst: Vi vil at dere skal slutte. Hadde NHO pnet for at alle kunne ske sluttpakke, ville man lettere kunne velge ut etter reell kompetanse - ikke alder alene. Sluttpakkene ville blitt fordelt bredere og mangfoldet hadde ftt leve.
 
Er ny kompetanse alltid ung kompetanse?
Enkelt sagt utgjres kompetansen av kunnskaper, ferdigheter, erfaring og personlige egenskaper.
I NHO skal det skaffes ny kompetanse. Men kan det vre at noe av den kompetansen NHO har for lite av ogs kan sitte mellom rene p personer med kunnskaper og som ogs har lang erfaring? Eller mener NHO at det vre ung er en kompetanse i seg selv? Og dermed at erfarne arbeidstakere ikke ogs kan ha riktig eller ny kompetanse?
 
Det smarte arbeidslivet bygger kompetansekulturer
En god kompetansekultur legger til rette for utvikling av alle mennesker langs hele yrkeslivslpet. Kunnskapsoverfring og kompetansebytte p tvers av generasjoner og kompetanseomrde styrker relasjonene i virksomhetene, tetter generasjonsgapene og stimulere til innovasjon. Moderne lederskap handler nettopp om utforske mulighetsrom gjennom utfordre stereotype forestillinger. Men det krever stdige rollemodeller som lever som de preker.
 

Seniorpolitikk er pass!

Dystre spdommer brer bud om at velferds-skuta vil krenge under vekten av de eldre, at produktiviteten synker og at verdiskapingen avtar. Er det bare dystert? Eller er det mulig tenke seg ny produktivitet med mange av de eldre selv som drivere?
Selvsagt er det mulig. Men det m endring til. Ikke bare politisk, som endringen i aldersgrensene vi fikk i Arbeidsmiljloven i fjor. Politikk er politikk. Praksis er noe helt annet.
 
Tar de den sjette ferieuka, gidder jeg ikke mer!
Virkemidlene vi har sett i seniorpolitikken frem til i dag har gtt fra vre rettet mot individuelle behov til bli system-tiltak. Hvem vil vel gi fra seg det? Som en kommentar jeg hrte her om dagen: Tar de den sjette ferieuka, gidder jeg ikke mer. Da gr jeg av med AFP! Vel, vi kan true med motstand og motarbeide endringer. Men det vil vre p kort sikt, i overgangen til at endringen har satt seg. Om 100 r er allting glemt, som min mor pleier si. Tiden vil arbeide for oss og vi vil venne oss til det. Stimulering til flere aktive arbeidsr er ikke noe vi gjr mot de som tar ut godene i dag. Det er noe vi m gjre for de kommende generasjoner av bde unge og eldre.
 
Stereotypier blir selvoppfyllende profetier
Det demografiske skiftet har i seg et potensial til skape de nye jobbene og fremtidens lsninger. Men for f det til m flere delta lenger og vi m kaste stereotypiene om eldre arbeidstakere over bord. Og de eldre arbeidstakerne m selv bidra gjennom ettersprre kompetansepfyll, vre nysgjerrige og villige til gjre ting p andre mter. Bare slik hindrer vi at stereotypiene fr bli selvoppfyllende profetier.
 
Kompetanse m kultiveres
En god kompetansekultur legger til rette for utvikling av alle mennesker. Kunnskapsoverfring og kompetansebytte p tvers av generasjoner vil styrke relasjonene i virksomhetene, tette generasjonsgapene og stimulere til innovasjon. endre kultur innebrer endre vaner og mnstre i det vi sier og gjr. Det innebrer at det er noe vi slutter gjre, noe vi gjr oftere, sjeldnere eller annerledes. Vondt for mange, men helt ndvendig.
 
Seniorpolitikk er pass!
Vi skiller ut seniorene og legger spesielt til rette. Virkemidlene kan vre kortere arbeidstid, mer ferie, unntak fra turnus og mer til. I beste mening. Men det er jo ikke uten videre snn et eldre medarbeidere stimuleres til utvikling gjennom den lsere tiknytningen til arbeidsplassen som mer ferie og redusert arbeidstid. Dette er ikke mennesker med spesielle behov, som om de hadde en funksjonshemming. Noen 50-ringer er i smbarnsfasen. Andre er blitt besteforeldre. Noen 60-ringer er forsyne meg begge deler! Noen mener derfor at livsfasepolitikk er bedre enn seniorpolitikk. Men ei heller det er treffsikkert nok.
 
Livslpspolitikk er brekraftig lederskap
Yrkeslivet er en lang reise - et livslp. Og aldring er en individuell prosess. Vi m derfor ha mer enn n tanke i hodet: vi m bde ha individrettede tiltak for opprettholde den enkeltes arbeidsevne og universelle lsninger for et godt arbeidsmilj. For alle!
Moderne lederskap handler om utforske mulighetsrom og utvide grenser. Det er en lederoppgave utvide grensene for nr en medarbeider skal slutte med lring eller slutte jobbe. Er lederen god og utviklingsprosessene tilgengelig for alle, ligger alt til rette for konstruktiv dialog om individuelle forutsetninger, utfordringer, utvikling, karriere, sen-karriere eller viderefasing. Uansett alder! Det grenseutvidende lederskapet utfordrer stereotype forestillinger og hindrer fordommer. Livslpsledelse handler grunnleggende sett om etablere og vedlikeholde relasjoner mellom mennesker over tid. Det krever ledermot. Kanskje er det derfor dette er s vanskelig?
 
 
Unternehmerin und ihre Angestellten

 
 
 


 

Stopp seniorslsingen!

Som ledere stiller vi oss stadig sprsml om medarbeidere har det som skal til: Er hun god nok? Gammel nok? For gammel? Ofte knytter vi svaret nettopp til alder, til tross for at alder i seg selv ikke er et presist ml hverken p kompetanse eller kapasitet. Hvor relevant kompetansen er, gir et bedre svar. Evnen til vokse inn i nye oppgaver likes. Det smarte arbeidslivet forstr verdien av livslang lring og aldersnytral talentspeiding. Det finnes bde unge lovende og voksne lovende.

Stopp slsingen

ta i bruk alle ressursene i arbeidslivet handler om avkastning p investert human-kapital og langsiktig lnnsomhet. For den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet. P kort sikt er det lett tenke at motgiften til tilstramning i arbeidsmarkedet er kvitte seg med skalt overkapasitet, slik mange selskaper gjr n. Mange seniorer stimuleres gjennom skalte rause sluttpakker. Pakker man ikke kan si nei til. Denne formen for utstting er ikke smart. For hvor lett er det  re-rekruttere menneskene vi ettertrykkelig har faset ut? Har kompetansen deres sttt seg i mellomtiden?  Sluttpakke-pengene br heller brukes p viderefasing og kompetanseutvikling. Det ville vre ta samfunnsansvar!

Men hva med de unge? 

De m f slippe  bre hele velferden for oss alle! De skal og m f vokse og utvikle sine talenter og kompetanse i et mangfoldig arbeidsliv. Et arbeidsliv som kobler lrelyst og innovasjonstrang til opparbeidet kompetanse og kapital. De m f erfare et arbeidsliv som satser p og utvikler dem hele veien. Det smarte arbeidslivet vet at hvor god du er, ikke bestemmes av hvor gammel du er. For dagens og fremtidens unge skal leve og jobbe lengre enn noen generasjoner fr dem.

Fem tips for det seniorsmarte arbeidslivet 

Hver enkelt av oss m vise evne og vilje til vre relevante i et stadig omskiftende arbeidsliv. For lykkes trenger vi fremtidsorienterte og samfunnsansvarlige arbeidsgivere som:

  • Tar i bruk ressurser p tvers av generasjoner, etniske og kulturelle grupper, kjnn og funksjon
  • Sikrer brekraft gjennom livslang lring for alle, uansett alder
  • Forstr betydningen av lederskap og medarbeiderskap som bygger p sunne relasjoner
  • Vet at arbeidslivet er en lang reise fylt av mange livsfaser, men er bevisst at disse utspiller seg forskjellig i menneskers liv
  • Forstr at verdiskaping stimuleres gjennom jobbengasjement, mestring og involvering

#seniorsmart #livslp #ledforlivet

Businessmen pulling colleague's leg at office